Norske digitale plattformstjenester

Tise – Second hand treasures

Et blogginnlegg skrevet av Alier Ajak

Som tidligere skrevet i bloggen, så handler digitale plattformer om å samle ulike aktører på en felles plattform – for å nå et mål. Og det er å redusere brukerens transaksjonskostnader. Eksempler på digitale plattformer kan være Google, Amazon og Facebook. Jeg skal i dette blogginnlegget ta for meg en norsk aktør som har kommet på banen de siste årene, nemlig Tise. Arne Krokan beskriver digitale plattformer som en arena som muliggjør transaksjoner og verdiskapende interaksjoner mellom ulike parter.

Tise – Hva, hvordan, hvem?

Vi alle kjenner til Finn.no og er den største plattformen for salg av varer og tjenester i Norge. Utfordreren Tise, en norsk digital plattformtjeneste som markedsfører seg som en plattform for å selge second hand varer – altså i samme bane som Finn. De legger vekt på klær og interiørartikler og ble startet i 2016 av gründerene Axel Franck Næss og Eirik Frøyland Rime. Vi har også i senere tid sett involveringen av Jenny Skavlan som Creative Director. Som norsk-etablerte hadde de hovedfokus på Norge og mer spesifikt, kvinner. Men i senere tid har de rundet en million brukere i hele Skandinavia og nå sikter de internasjonalt.

Hva gjør Tise annerledes?

Så hva er det Tise gjør som er annerledes enn Finn? Hvordan våger de å utfordre en så vell etablert aktør? For det første så er Tise en veldig annerledes plattform enn finn hvis vi ser på design. De har bygd opp nettsiden og appen slik at den ligner veldig på Instagram. Den er bygd slik at det skal være en hyggelig og morsom shoppingreise, da det er stukturert slik at du kan følge andre «Tisere» som selger klærne sine. De legger gjerne ut bilder av seg selv i klærne så kjøper kan få inntrykk og inspirasjon til outfits. Dette er noe som gjør at Tise skiller seg veldig ut.

Hvordan senkes transaksjonskostnadene hos Tise?

Transaksjonskostnader er altså de ressursene som er nødt til å brukes gjennom hele prosessen ved behovet til kjøper oppstår, til de kommer til plattformen og utfører en handel. En plattform er god og kan forbedres ved å senke disse transaksjonskostnadene. Jeg skal ta for meg de mest aktuelle transaksjonskostnadene.

  1. Søkekostnader er en kostnad som oppstår i det man skal søke etter noe på plattformen for å finne det aktuelle produktet. Tise er en veldig brukervennlig plattform som både lar deg ha en feed av aktuelle personers klær da du følger dem og ved at du kan søke etter klær, personer og kategorier.
  2. Informasjonskostnader er de kostnadene som oppstår når vi ønsker å finne informasjon om produktet vi har behov for å kjøpe. På Tise så står alt informasjon om produktet under hver annonse da selger må legge det inn fra start. Dette er kanskje en kostnad som blir mindre og mindre aktuelt med årene da vi har all informasjon ved fingertuppene.
  3. Forhandlingskostnader er de kostnadene som oppstår når kjøper og selger skal bli enige, og starter å forhandle om pris for produktet. På Tise er det som regel fastpris for å redusere denne kosten, men det er også en bud-funskjon dersom selger aksepterer det. Ved sending jobber Tise med Helt hjem.
  4. Beslutningskostnader er de kostnadene som oppstår når kundene skal ta et valg om produktet eller tjenesten de skal kjøpe.m Tise gjør det lett da alle priser er nevnt, samt tilstand og frakt. De har sikre betalingsmetoder og gode rutiner. Også det at det er Norsk gir det en ekstra trygghet å handle derifra.
  5. Evalueringskostnader er de kostnadene som oppstår etter kjøpet er inngått. Alle tanker og følelser man sitter igjen med kjøpet inngår her. Man skal gi både kjøper og selger rating og derfor lønner det seg for alle parter å være pliktoppfyllende her.
  6. Tvangskostnader er de kostnadene som oppstår dersom man under den nevnte evalueringstiden angrer på kjøpet og tar i bruk angreretten. En finner Tise sine vilkår for bytte, retur og angrerett her.

Kilder:

https://tise.com/

Krokan, A. (2018) Deling, plattform, tillit : perspektiver på delings- og plattformøkonomi. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Krokan, A. (2013). Nettverksøkonomi: digitale tjenester og sosiale mediers økonomi. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.


Har du brukt Tise? Hva er dine tanker?
Legg gjerne igjen en kommentar.

Alierajak
Alierajak
Artikler: 18

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *